Finnmarksvidda på sitt beste

Lahpoluoppal - Sjusjavre - Øvre Mollisjok - Stippanavzze - Skoganvarre

Kalde netter, sol om dagen, skare som holder, scooterspor når vi trenger det, trivelige overnattingssteder, imøtekommende mennesker.

Vi går nå inn i siste del av turen. Etter planen skal vi være på Kinnarodden om ca 10 dager. Det er heldigvis fotsatt kaldt om natten og snøen bærer. Om dagen er det godt og varmt, sola steker, fuglene kvitrer, elvene går opp og vi går over snøbare flekker. Våren er her.

1. Ole Henrik Gaino på Lahpoluoppal gir oss råd om veien videre.
2. Drømmeløyper i dagevis.
3. Anna Ragnhild på Sjusjavre viste oss ekstra omtanke og sørget for at pulkene våre ble fraktet til Mollisjok slik at vi skulle få en fin dag oppover elven.
4. Dette har vi ventet på så lenge.
5. Mollisjokk.
6. Viddas høydepunkt! 477 moh. UTM 0415108-7727826.
7. Rovdyr?
8. Rypa har nettopp vært her.
9. Eventyr!
10. Eneste hytte på Skoganvarre camping som ser ut som et juletre. Campingplassen er forøvrig fullt belagt av isfiskende finner.
11. Ny milepæl feires.

Godt valg: Lange dager i flatt terreng

Torneträsk - Vuoskojaure (privat hytte) - teltovernatting - Ruostojaure Villmarkscamp - Keinovuopio/Peera - teltovernatting - Hirvasvuopio - teltovernatting - Kautokeino

De største utfordringene på denne etappen var snøforholdene, samt utslitte pulker og hvor lenge reparasjonene ville holde. Vi valgte rute med omhu og konkluderte med at oppkjørte scootertraseer var det sikreste alternativet fremfor å velge Indre Troms, og kanskje streve i råtten snø og kupert landskap. Vi er godt fornøyd med valgene vi gjorde og kan anbefale ruten.   


Vi valgte busstransport til Torneträsk der vi krysset innsjøen i nordlig retning. Et tilfeldig møte ved Abisko og en hyggelig samtale med Birgitta Forssell, førte til at vi fikk en hyggelig overnatting i en perle av en hytte ved Vuoskojaure. En skikkelig opptur etter en lang dag. Tusen takk til Birgitta.

Kirsti er nå tilbake på laget! Vi håper kneet holder.
Etter en etterlengtet og god hviledag i Kautokeinom setter vi nå kursen over Finnmarksvidda mot Skoganvarre. 
Takk til Gerlinde og Bernt for deres gjestfrihet og nye vennskap. Vi har fått hjelp til transport av pulkene, deilig mat, overnatting, badstu og rene klær.  

1. Vi venter på buss til Tornetrask.
2. Pulkene synger på siste verset. Etter flere reparasjoner de siste dagene har de holdt frem til Kautokeino. 
3. "Ferdsel over isen på eget ansvar"
4, 5 og 6. På Rostujaure Villmarkscamp ble vi møtt med interesse og hjelpsomhet og 3 flotte harr til kvelds.
7. Martin på Peera jobbet til langt på natt med å sette nye meier på pulkene våre. Anny kjørte pulkene våre til Saarikoski der scootersporet "Arctic trail" begynte. Takk til dem begge.
8. Siste finpuss før start fra Peera
9. Hvem bor her?
10. Hvite vidder så langt øyet rekker
11. Stor reinflokk på vandring
12. Siste grensepassering: Høyt gjerde mellom Norge og EU (Finland)S13. Siste teltovernatting før Kautokeino
14. Spennende vandring langs Kautokeinoelva. Isen er i ferd med å gå opp.
15. Snart fremme i Kautokeino
16. Hilde Schanke Pedersens bilde og ord var treffende for vår vandring i dag 
17. Turens siste støvelpuss, i gangen hjemme hos Gerlinde og Bernt
18. På hviledagen besøkte vi også Juhls' Silvergalleri
19. Takk til Gerlinde og Bernt

En smak av Kungsleden

Sitasjaure - Hukejaure - Alesjaure - Abiskojaure - Abisko

De siste 10 dagene, - helt fra Sulitjelma, har vært eventyrlige. Påskesol fra skyfri himmel, kalde og klare netter med stjernehimmel og fantastisk nordlys.

Vi har gått i kjent terreng uten særlig behov for orientering.

Trivelige stugvärder på de svenske turistforeningshyttene har tatt godt imot oss. Flere av dem kjente oss igjen fra tidligere turer. Hyttene er godt organisert med orden og renhold, og med vann- og vedbæring av gjestene. På hyttene har vi truffet hyggelige og interessante mennesker som har vist stor interesse for turen vår og som har bidratt til verdifulle samtaler.

Drømmeetappen var over fjellet fra Hukejaure mot Alesjaure, før vi kom inn på Kungsleden. Området vi nå har gått gjennom er nok det mest storslåtte vi har opplevd på hele turen.

Vi har nå kommet til Abisko og har en hviledag her. Det var veldig hyggelig å møte Kirsti og Hans Oluf som kom helt fra Tromsø med forsyninger.

Pulkene våre synger på siste verset. De er blitt lappet sammen på best mulig måte. Vi krysser fingre og håper de holder gjennom ødemarksområdet vi nå skal gå i frem til Kautokeino.

I morgen krysser vi Torneträsk.

1. Ritsem - påskegjestene er på plass. Godt det finnes ulike aktiviteter å holde på med.
2. Fartsgrense 50 km/t i bakken opp fra Ritsem.
3. Stugvärd Gunnel på Sitasjaure ga seg ende over av alle gale nordmenn på langtur.
4. Fra Sitasjaure
5. Ann Cathrin på Hukejaure ønsket oss velkommen med varm saft og nystekte kanelboller stekt i norsk Jøtulovn.
6. Hvite vidder - Annelises drøm.
7. Vårlig lunsjpause - uten votter.
8. Dag Hammarskjölds led går fra Abisko til Nikkoluokta. Her finner vi flere meditasjonsplasser.
9. Dag Hammarskjöld: Ödmjukheten inför blomman i trädgränsen öppnar vägen upp på fjellet.
10. Damer på langs - fra Alesjaure.
11. Takk til Hans Oluf for hjelp med pulkene.

Padjelanta - en spesiell plass i våre hjerter

Sorjus - Staloluokta - Låddejåkk - Kutjaure - Ritsem.
Vandringsleden fra Sulitjelma og inn i svensk Lappland gir oss alt vi ønsker oss, det er et drømmeområde for flotte turopplevelser. Etter 3 mnd sammenhengende kuldeperiode forandret temperaturen seg fra minus 22 til pluss 10 på et døgn. Her er det minimalt med snø, så nå håper vi på kulde igjen så våren ikke innhenter oss.

Tverrfjellet gikk som en drøm. Takk til hyttetilsynet som fraktet pulkene våre til Sorjus. Vi hadde en fantastisk tur over fjellet med lette sekker.

I nedkjøringen før Låddejåkk var ulykken ute. Kirsti falt og fikk en vridning i kneet. Hun har tatt en pause fra turen. Vi savner henne og ønsker henne velkommen tilbake. Selv med mange plussgrader har det vært fine isforhold over de store vannene.

Vi befinner oss nå på Ritsem, der 4 store nasjonalparker møtes: Stora Sjöfallet, Padjelanta, Sarek og Abisko, som vi nå går inn i.
            

1. Fra Sorjus
2. Pulkene har fått hard medfart
3. Suliskongen
4. Stugvärd Kjell og Kutjaurestugan får en høy stjerne hos oss. Han serverte kaffe på trappen da vi kom og holdt oss med ved og vann.
5. Hytta har en fantastisk utsikt til Sarek og det majestetiske Akka-massivet.
6. Hva gjør man når man er trengende og doen er nedsnedd?

Vi er blant andre NPL-ere

Saltfjellet viste seg fra sin beste side, - sol og vakkert. Over til Graddis via Viskisvannene fulgte vi trugesporene til 5 frekke tyskere som hadde vandret fra hytte til hytte i Sulitjelma-området uten å betale for seg.
Graddis fjellstue drives nå av 5 generasjon.
Argaladstua i Skaitidalen, på folkemunne sagt, den koseligste hytta på Nordlandsruta, har nå fått anneks.
Coarvi: Herlig! Damene var observert på Balvatn og ventet. Her ble vi mottatt med kaffe og pannekaker av andre NPL-ere.
På vei til Sulitjelma var det stor påskeutfart med fullastede snescootere som kjørte på kryss og tvers til hyttene i området. Forøvrig bærer den gamle, erverdige bygningsmassen preg av forfall.
Etter handling og kafébesøk tok vi skiene på pulkene og strevde oss fram i sterk vind oppover de lange og bratte bakkene til Hanken (Ny Sulitjelma), der vi ble mottatt nok en gang av andre NPL-ere, Njål og Cyrill hadde hviledag. I mørket noen timer senere kom også A-gjengen.
Nå venter Sverige og Padjelanta.

Lunsj på toppen

Toril