Kinnarodden - drømmen som ble virkelighet

Ifjord - Mehamn - Kinnarodden

For å nå Kinnarodden som var målet vårt, måtte vi pga været, tenke kreativt de siste dagene. Det ble busstransport og kolonnekjøring i forrykende uvær og trasking langs veien og møte med havets elementer i fullt kok.

På fredagen kom avslutningsgaven! Etter dager med ustabilt vær, var værgudene nok en gang på vår side. Dagen opprant med sol og vindstille; det var nå eller aldri Kinnarodden kunne nås. Dagen før var det kuling og snøfokk og dagen etter var det meldt uvær på nytt. Vi var innlosjert på vandrerhjemmet i Mehamn og hadde fått gode råd om traseén av kjentmann Vidar Karlstad. Vi hadde en fantastisk tur i et variert og utfordrende terreng og frem- og tilbaketuren ble gjennomført på samme dag, tilsammen 45 km.

Vi savnet Kirsti, som sto på til siste slutt, men som dessverre ble forhindret i å bli med på selve avslutningen.      

Vidar Karlstad er eier av vandrerhjemmet i Mehamn. Han er lommekjent og arrangerer turer for turister i området. Takk for gode råd og glimrende service.

Start på turen mot Europas nordligste fastlandspunkt

Traseén er merket med "steinmenn" - 28 i alt

Vår siste utelunsj - sol og vindstille

Annelise på vei mot Kinnarodden

Nesten fremme, merke nr. 28

Norges og Europas nordligste fastlandspunkt, Kinnarodden

 

Toril og Inger på Kinnarodden

På vei tilbake til Mehamn

Å gå Norge på langs er en tøff og krevende jobb som krever viljestyrke, samarbeid og at alle er med og drar lasset. Turens karakter gjør at man må ha en streng disiplin. Vi har hver morgen stått opp kl. 06.00 og vært avgårde mellom 0800 og 0900. Enkelte dager har vi måttet starte tidligere for å nå dagens mål. Vi har stort sett hatt lange dagsetapper som gjennomsnittlig har vært på 25 km. Den lengste etappen har vært på 46 km. Seneste ankomst har vært kl. 22.15.

Vi har unngått sykdom. Hygiene og spesielt god håndhygiene har vært et viktig prinsipp. Gnagsår har vært forebygget og derved unngått fra første dag.
Vi har aldri vært redde. I situasjoner som vi har beskrevet har vi tatt frem våre ressurser, tatt vare på hverandre og løst utfordringene på en kreativ og god måte.

Den krevende innsatsen hver dag over så lang tid gjør at kroppen blir tappet for reserver som man vanligvis har å hente frem i hverdagen. Alle har derfor vært slitne innimellom og vi har hatt våre individuelle behov for hvile. Men erfaringer vi har fra tidligere turer sammen har gjort oss forberedt på at slike situasjoner kunne oppstå. 

Vi har alle familier og venner hjemme, som har heiet oss frem og bistått med hjelp og sendt oss pakker med utstyr.
Vi har hver eneste dag savnet familiene våre, men vi vet at de har støttet oss og ønsket det beste for oss. Savnet har ikke en eneste dag vært et argument for å avslutte turen; heller bidratt til fortsatt å stå samlet og fullføre. Turen har vært en unik opplevelse som ingen av oss har villet være foruten.

"Damer på langs" er nå historie. Vi er 4 forskjellige mennesker med 4 ulike motiver og drømmer for å være med på en slik tur. Vi er alle takknemlige for at vi har fått mulighet til å leve ut og virkeliggjøre denne drømmen som vi har hatt så lenge og som vi hele det siste året planla sammen. Så vidt vi vet er det ingen damer på vår alder som samlet og i ett har gjort noe liknende.

Vi takker alle som har fulgt oss på turen og gitt oss innspill og hyggelige kommentarer. Det har vært til stor glede og inspirasjon.

Vi håper at hjemmesiden vår kan gi inspirasjon for andre til å leve ut sine drømmer.